Marius-mønsteret er tema i mye av årets russe-utstyr, artig at de bruker en klassiker.
Lucy sin genser er strikket i Sandnes Alpakka og var kjapp og grei å strikke. Kjekt med rundfelling da, slipper billig unna monteringsjobben. Bare feste tråder og sy sammen under armene! Me like!

Jeg har strikket et lite sjal/skjerf. Mønsteret heter Lace Fichu, og var morsomt å strikke. Garnet er Crystal Palace Mini Mochu, som jeg fikk i sokke-garnklubben til StrikkInnom

Dette er det hemmelige prosjektet jeg har holdt på med siden april, og som var min 40-årsgave til lillesøster Vigdis. Vigdis har skjønt at jeg har holdt på med noe, og har vært FRYKTELIG nysgjerrig i det siste. Derfor var det veldig gøy å overrekke denne i går:

Jeg sleit litt med å finne riktig strikkefasthet, så bakstykket ble egentlig strikket flere ganger. Når jeg endelig hadde funnet riktig pinne-størrelse, så gikk det greit. For- og bakstykke er strikket hver for seg. Armene er sydd inn, fletten midt på armen fortsetter helt opp over skulderen, opp til halsen.

Monteringen var et kapittel for seg selv…… Montering er ikke min favoritt-syssel, det er sikkert fordi jeg synes det er vanskelig å få det pent. Genseren er derfor montert, demontert, montert, demontert, osv. helt til jeg ble fornøyd. Jeg strikket ekstra fletter som jeg sydde på nederst på bolen og på armene.

Halsen plundret jeg også med. Jeg strikket fletten, sydde den på, men halsen ble for vid. Jeg plukket alt av igjen, forkortet fletten, og sydde den atter på – mens jeg strammet den mer. Til slutt ble det bra:

Selv om det har vært mye plunder, så har det vært et artig prosjekt. Det er ikke èn omgang med kun rett- eller vrangstrikk, så det har krevd konsentrasjon hele veien.
Garnet, Jamieson’s Aran, kjøpte jeg herfra: , fargen heter Oyster.

På følgende bilder, er det min datter som er modell. Hun er noen størrelser mindre enn 40-åringen, genseren passet flott til den nye eieren!!

Vi kjørte opp Hemsedal og over til Sogn og Fjordane. Vi overnattet først i Hemsedal, og så på det flotte Mundal Hotell i Fjærland. Det var jo som å bo i et museum! Fjærland er kjent som Bokbyen, med brukte bøker på alle (begge) gatehjørner! Masse artige, gamle bøker/blader og noen ble med hjem!
Vi besøkte bre-museet også.

Vi hadde en fantastisk ferjetur ut Fjærlandsfjorden, med høye fjell, isbreer, og den spesielle grønnfargede fjorden, som kommer av smeltevannet fra isbreene.

Det ble en liten rute-endring underveis, så vi tok en liten “avstikker” om Naustdal og Redalsgrend for å besøke en god venninne! Tusen takk for gjestfrihet og nydelig oppvartning, Solveig.
Og ikke minst; takk for spennende fuchsia og grønnkål-planter! Sjekk denne skumle typen! En av Solveigs artige idèer, jeg vil tro den også fungerer utmerket som innbruddsalarm:

Vi var innom i Førde for å se hvor fint Hageselskapet Sogn og Fjordane har laget det foran Førdehuset:

Vi kjørte over flere fjelloverganger på turen, og det er jammen ikke bare-bare for folk med et snev av høydeskrekk Smalt, bratt, svingete, her er et bilde fra veien opp på Gaularfjell:

Vi var super-heldige med været, vi møtte regnværet på Hønefoss – når vi var nesten hjemme igjen!

Hun passer på så ingen kan være i tvil om at hun regjerer på vår tomt.

Syklister og andre som ferdes langs veien, får gjerne følge langs gjerdet.

Og katter gjør best i å holde seg på god avstand

Pakke i posten, inneholdende “Du trodde ikke den fantes, og når du får den, kunne du ikke begripe hvordan du klarte deg uten”…..

Kari A, helt korrekt, dette ante jeg ikke fantes, aldri sett sånn før. Men det ser unektelig fint ut, det er altså noe å ha i vaskemaskinen som tar vekk overskuddsfarge fra stoff. Har ikke prøvd den foreløpig, har ikke hatt noe nytt på vask enda!

Tusen takk for gaven!